Mitt første metall-minne er låta Sabbath Bloody Sabbath, på vinyl. Selv om jeg bare var rundt 7 år den gang, ble resten av skiva for soft. (Den fremstår derimot i dag som en behagelig plate). Da jeg var 10 år gammel åpnet Guns N' Roses, som akkurat hadde debutert, øynene mine. Et par år senere ble jeg hekta på Alice Coopers Trash. I løpet av de første årene på 90-tallet ble jeg storkonsument av heavy metal som W.A.S.P., Judas Priest, Twisted Sister, Mötley Crüe og Helloween (hvis første skiver jeg fortsatt ikke regner som power metal). Iron Maiden ble raskt en absolutt favoritt.
I løpet av tidlig/mid-90-tallet ble også mer ekstreme genre omfavnet.
Jeg ble rask glad i thrash metal, spesielt i form av Metallica, Megadeth, Slayer og Sepultura.
Svartmetallen ble introdusert via Burzum, Darkhtrone, Enslaved og Satyricon, dødsmetalen, først representert ved Deicide og death/doom, da først med My Dying Bride og Anathema.
Antall band og stilarter i CD-samlinga økte jevnt utover 90-tallet. Da jeg mot slutten av tiåret begynte å lese metall-magasiner, og fikk tilgang til internett, var jeg heller ikke lengre avhengig av tips fra bekjente.

Det sier også litt at det kom ca 61 skiver i 1980, omtrent 568 fullengdere i 1990, 2167 album i 2000 og 5561 skiver i 2010.
Se statistikken her. (Fullengdere fra band med en eller flere metal-utgivelser. Kilde: Metal-Archives. Sist korrigert 01.05.15).

Jeg laget originalt denne siden som en personlig "syvende sans". Ettersom platesamlingen øker og utgivelses-frekvensen skyter i taket (vi er oppe i over 17 album-utgivelser daglig i snitt) begynner det å bli vanskelig å huske alt man har hørt. Siden lå til å begynne som en bakdør på en helt annen nettside som jeg administrerte på den tiden. Hobbyen har vokst i omfang, og selv om jeg for min egn del ikke er veldig opptatt av leser-tall er det mange artister som fortjener litt ekstra publisitet. Jeg håper for deres del at mer eller mindre likesinnede kan hente noen tips om gode skiver her.
Foruten enkelte re-utgivelser konsentrerer jeg meg hovedsaklig om nye skiver

Selv om jeg er tålelig stødig i engelsk, finner jeg det lettere og kjappere både å skrive og lese på norsk. Denne siden ble revidert 05.06.15 i forbindelse med litt ny-oppussing samt engelsk versjon. Jeg forfatter fortsatt alltid på norsk først. Hvorfor jeg valgte å oversette? Dels for utfordringen, dels for utvikling/progresjon, men mest for å promotere helstøpt metall, som en misjonær i Lucifers tjeneste.

Jeg er en amatør på html og css, uten noe som helst kjennskap til javascript, xml og den slags, denne siden har derfor dessverre ingen interaktivitet, som forum eller terningkast fra leserne.

Signifikante datoer:
03.11.13 - Lanseringsdato.
24.04.14 - Domenet gorger.org taes i bruk
05.06.15 - Tospråklig versjon lanseres.
01.07.15 - Endring i rangering av inntrykk

Denne nettsiden har en teller fra statcounter.com, som legger igjen en uskyldig informasjonskapsel (Cookie) på datamaskinen din. Du kan lese om og eventuelt desarmere "kjeksen" HER.
Se statestikk generert av telleren: Nylig trafikk, siste 14 dager, siste 8 uker eller siste 6 måneder

Så mye musikk - så liten tid.
...og man ønsker jo ikke å gå glipp av noe.
Først litt historikk: Den som leter etter gull blant gråstein må gjerne grovsortere først. Dette ledet til “Inntrykk”, et konsept hvor jeg i utgangspunktet ga alle skiver en runde eller to for å bedømme hvorvidt den var verdt å bruke tid på. Planen var å sende de godkjente skivene til neste runde; anmeldelse.
Som Fantomets to ringer hadde jeg to stempel, V for godkjent og X for ikke godkjent. Og jeg var temmelig streng.
I februar 2014 tok jeg symbolet vx i bruk for å karakterisere skiver som av ymse årsak var mer midt på treet.

Med tiden ble det klart at jeg ikke hadde tid til å anmelde alle godkjente Inntrykk, men at jeg heller måtte benytte spalten til å få omtalt så mange skiver som tiden tillot. Dette, sammen med et stadig økende antall promoer, førte til en viss forpliktelse i å sette meg grundigere inn i hver enkelt utgivelse. Inntrykkene har blitt mer omfattende, med typisk 4-5 runder for hvert Inntrykk. Det er likevel på sin plass å minne om at dette er inntrykk i ordets rette forstand. De fleste skiver vokser en hel del over tid. Andre taper seg noe. Ta derfor “Inntrykk” med en klype salt. Det burde uansett danne et mer enn godtnok grunnlag for å avgjøre om utgivelsen er verdt din tid og dine sure grunker.
En skala med tre graderinger var fortsatt i knappeste laget for å skille skiver med litt mer nyanse enn bare Bra, Middels og Dårlig. Dermed innførte jeg nye indikator for å rangere flere ulike graderinger 01.07.2015. Forhåpentligvis vil dette hjelpe på å oppnå en mer korrekt vurdering.

Selv om et par gjennomhøringer ofte gir et greit inntrykk, må man gjerne høre ei skive en bortimot ti ganger før den sitter ordentlig. Derfor tar det lengre tid å skrive en plateanmeldelse enn å beskrive et inntrykk. Ikke forvent daglige oppdateringer her.

navnet “Omtaler” ble valgt fordi ordet “Anmeldelser” ble for langt til å passe inn i fanen.
Jeg velger hva jeg ønsker å anmelde ut fra ulike kriterier. Noen artister er selvskrevne anmeldelses-objekter, atter andre skiver er så gode at jeg bare må høre dem ti ganger, og enkelte skiver blir hørt mange ganger av tilfeldige årsaker. Hvor mye tid jeg har før/rundt utgivelsesdato spiller også inn.
Dette forklarer den relativt høye prosentandelen med forholdsvis gode terningkast.
Karakterskala:

Dette er hoderystende dårlig!

Kjedelig og dårlig. Bortkastet tid.

Helt greit Kan høres. Kan forkastes.

Bra saker Kan anbefales.

Meget god skive. Anbefales!

Suverent fantastisk. Klassiker!

Heavy Metal er, som nevnt over, den sjangeren jeg plumpa uti først. Jeg digger denne stilen når den er som best.
Såkalt NWOBHM kan dermot være så mangt. Dessverre mye tamt gitt ut under denne betegnelsen, er jeg redd. Men Maiden ruler, helt klart.
Thrash kan man like. Foretrekker Bay Area fremfor den teutanske typen, men den funker den og.
Black Metal har vært en av favoritt-generne i 20 år. Kan styre min begeistring for den første bølgen (Venom/Celtic Frost), da de tidlige norske er så mye bedre (med svenskene som god nr 2). Mange undersjangere etterhvert. Gidder ikke gå i detaljer, men kan nevne dsbm og symfonisk bm som to vakre troll.
Death Metal kan være meget bra. Morbid Angel, Nile, Behemoth og Aeternus kan nevnes i det øvre sjiktet. Det finnes også mye middelmådig som høres ut som alt annet. Jeg er mest svak for stemningsfull, suggerende midtempo Death Metal.
Teknisk Death Metal ofrer ofte stemning til fordel for instrumentell utfoldelse.
Melodisk "Death Metal" eller Göteborg-Metall har lite med Death Metal å gjøre, og har aldri vært blant mine favoritter.
Grind/Goregrind har jeg heller ikke noe særlig forhold til. Det blir for lite dybde og substans, rett og slett.
Death/Doom kan være god knall, Funeral kan være både og. Monolithe må sies å toppe sjangeren.
Tradisjonell Doom har stort sett ikke fenget meg isærlig grad, og god Stoner Doom har jeg neppe hørt.
Folk i stil med Storm, Glittertind, Otyg og tidlig Lumsk er jeg meget glad i. Men det finnes mye ræl.
Viking-metall kan være så mangt. Aktører som Einherjer, Falkenbach og Thyrfing (til døymes) gjør mye bra, men også her finnes mange annenrangs ekskrementer.
Goth. Den Gotiske metallen fra Stavanger-traktene var rimelig episk med de første skivene fra band som Theatre of Tragedy, Tristania og The Sins of Thy Beloveth. Finnes det gode "beauty-and-the-beast" sliver utgitt etter '99?
"Epic/Female Fronted Metal" er stort sett ganske slitsomt, og har fint lite med Goth å gjøre, bare så det er nevnt
Progressive Metal Hører jeg lite på, selv og det er mange dyktige band. Hidden in the Fog har derimot blitt spilte mang en gang.
Power Metal - Nærmest ett hvert tilløp til god musikk blir effektivt gruslagt av kastratvokal. Dessverre.
Post-Metal/Shoegaze. Mye langdryg dritt å spore her, men det finnes unntak, som Alcest og Agalloch. I tillegg har enkelte av de såkalte post-black metal -bandene såpass med mørk og dyster stemning at saktmodig tristesse kan fungere.
Metalcore/Nu-metal er IKKE Metall! Det er komersielle Rap/Boybands som har kledd seg ut for å loppe EMO-kidz for spenn