Dette er de skivene som ga meg et godt inntrykk i perioden januar-september 2013.
Jeg rakk ikke å anmelde dem i 2013, så jeg tar en kjapp gjennomgang her.
Det er tross alt mye snadder her som fortjener å bli nevnt.
I samme periode hørte jeg ca 140 skiver som ikke gav like godt inntrykk.
Dem driter vi selvsagt i nå.
BLODSGARD - MONUMENT (30.09.13)
Blodsgard har gitt ut noen singler, men dette er første album fra Oslo-gjengen.
Til tider ganske klassisk tnbm, men også andre impulser er innkorporert. Låta
Svart Blod Flyter
minner f.eks litt om So Much For Nothing, som ga ut ei kul skive i 2012.
Hele Monument kan sjekkes på
bandest bandcamp-side. Bare scroll litt ned på siden.
CARPE NOCTEM - IN TERRA PROFUGUS (16.09.13)
Islandsk svartmetall med psykedeliske syre-Stemninger. Lange låter på rundt ti minutter i snitt.
Vel verdt en lytt, og jeg anser det dom spennende nok til videre fordypning, men jeg tviler vel
på at skiva får noe evig klassiker-stempel.
Hør f.eks.
Metamorphoses Maleficarum.
DEMONICAL - DARKNESS UNBOUND (20.09.13)
Disse svenskene gjør mye rett når de blander elementer fra gammel svensk dødsmetall, ala
At the Gates og
Entombed med mer agressiv "amerikansk" death metal. Mørkt og
sint preg, med hint av melodisk DM, uten overdrivelser.
King of All har til og med et polsk preg.
DJEVEL - BESATT AV MAANE OG NATT (31.05.13)
Djevel spiller helnorsk svartmetall i tradisjon med band som
Taake, Kampfar, Ljå, Elite,
og andre band som forener det kullsvarte med nordiske stemninger. Med forskjellig uttrykk, riktignok,
men du forstår hvor landet ligger. Med en albumtittel som fører tankene mot
Manes, leverer
Djevel en god dose black metal.
Sjekk spesielt tittelsporet
Besatt Av Maane Og Natt.
FAITH - DECADES OF DESPAIR (januar-mars(?) 2013)
På sin fjerde fullengder gir svenskene oss over 70 minutter med smått progressiv Doom med moderate
Folk-influenser. Jeg har aldri hørt om Faith før, men som med alt på denne oppsumerlings-listen hadde
jeg planer om å høre mer på dette. Jeg hører nå at det ikke er veldig spennende det jeg hører,
så med tanke på alt jeg burde ta meg tid til å høre, er de planene herved forkastet. Noen småherlige
øyeblikk finnes dog. Trekkspill-slåtten
Boeves Psalm og felegnikkeren
Stums Polka tar
ingen skade av. Spør ikke hvorfor de har valg å avslutte med en cover av
"What a Wonderful World".
Kan godt sjekkes ut av større Prog/Doom -fans enn undertegnede.
Jeg finner kun låta
Hollow på nett.
FJOERGYN - MONUMENT ENDE (31.05.13)
Tyskerne er her ute med fjerde skive. De har utviklet seg fra ganske tradisjonell småepisk, melodisk
og symfonisk "lack metal" mot et mer teatrekalsk og operatisk uttrykk med snev av avantgarde. Tidvis
kan det minne noe om
Agrypnie/Nocte Obducta. Ikke ille.
Her er en
teaser.
FRACTAL GATES - BEYOND THE SELF (18.02.13)
Ikke typisk fransk fra disse franskmennene. Hovedfundamentet er melodisk death metal, men dette
har et mer progressivt preg. I tillegg legger bandet seg nokså tett opp mot death/doom -sjangeren.
Vokalen er for det meste growl, men noe renvokal av det
vel pyntelige slaget benyttes.
Gitarspillet er av det klangfylte slaget, og kan kanskje bli litt masete gjennom 50 minutter, men
det kan jeg ikke uttale meg om før jeg eventuelt har hørt inn skiva. Dette er slettes ikke ille,
men i
mitt tilfelle blir nok denne nedprioritert.
Sjekk
traileren, og hør gjerne låta
On Your Own.
FUNERALIUM - DECEIVED IDEALISM (01.02.13)
Vi skal igjen til Frankrike. Denne gangen for å høre skitten, depressiv funeral doom.
Knappe halvannen time fordelt på to disker kan fort bli en tålmodighetsprøve når tempoet
er skrudd ned til sirup. Farten skrus riktignok opp noen hakk enkelte steder. Noen synes
sikkert det er minst like spennende å observere når leverposteien i kjøleskapet skifter
farge til grønn, men for de som liker sjangeren kan det sies at her finnes nok av variasjon
og stemning til at en sjekk anbefales. Til alle andre: Denne fungerer sikkert fint i bakgrunnen
mens du leser h.P. Lovecrafts samlede.
Denne
teaseren gir et godt inntrykk.
GRAVE DECLARATION - WHEN DYING SOULS SCREAM PRAISE (12.03.13)
Har du ideologiske problemer med
Antestor og
Extol, så vil du ikke sette Grave Declaration
særlig høyt heller. Personlig lar jeg det musikalske komme tiltalte til gode. Disse møringene har produsert
symfonisk ekstremmetall av god kvalitet. Noe jeg må innrømme å være svak for. Gode melodier, bra gitarspill
og mye piano er hovedfundamentet, og drar av og til tankene mot
Carach Angren. Black-vokal i Shagrath-gata,
Strykere og "pling-plong" ala
Obsidian Gate og
Limbonic Art er ytteerligere elementer som,
sammen med god variasjon, gjør at jeg gjerne hører mer av denne.
Sjekk to låter på
Urørt.
GRIS - À L'ÂME ENFLAMMÉE, L'ÄME CONSTELLÉE... (09.07.13)
Gris betyr
Grå på fransk, så ikke gjør deg opp syke tanker. At
Nøff i tillegg
betyr
ni på sneglespiser-språket, bare antyder at vi ikke er helt språklig på bølgelengde.
Nok fjas. Gris kommer fra den fransktalende delen av Canada, og spiller svartmetall i fransk tradisjon.
Vilket vil si destuktivt, depressivt, stemningsfullt og psykt. Det går mye i midttempo, og med en varighet
på knappe halvannen time er det tydelig at de ønsker å hjernevaske meg til å høre sin egen grå, miserable og
håpløse verden med egne ører.
Høres dette ut som en sti du ønsker å vandre, sjekker du
Dil, den korteste låten som ikke bare er mellomspill. PS: Svartmetallen begynner på 4:44.
GROTESKH - UNCONSCIOUSNESS (20.14.13)
Denne østeriske kvartetten spiller sortmetall av rimelig rocka karakter. De kan sikkert
også karakteriseres som mildt melodiøst uten at jeg vil overdrive den karakteristikken.
Til debutt å være er dette slettes ikke ueffent. Hvorvidt låtene holder mål i det lange
løp kan jeg ikke si noe om, men noen flere gjennomlyttinger vil neppe anses som plagsomt.
Rockefot og attitude minner litt om
Satyricon rundt starten av millenniumet.
Neppe en klassiker, men verdt de fem og et halvt minutt det tar å høre
Meaningless.
HYPOCRISY - END OF DISCLOSURE (22.03.13)
Hypocrisy gir ut sin 13de skive, og trenger normalt sett ingen introduksjon, men hvis noen
eventuelt skulle lure så snakker vi altså svensk melodisk dødsmetall. Jeg er ikke veldig
bevandret i deres discografi selv, så jeg skal ikke foreta de store samenligninger med tidligere
bravader. Denne revolusjonerer ingenting. Det virker å være en solid skive innen sjangeren,
og liker du Hypocrisy liker du nok denne også. Skulle du derimot ikke ha noe forhold til bandet
kan du like gjerne starte med skiva
Virus fra 2005.
Hør gjerne den korte, kontante bonuslåta
Living Dead.
IMPERIUM DEKADENZ - MEADOWS OF NOSTALGIA (15.03.13)
Denne tyske duoen har kommet til skive nr 4, og fortsetter dermed sin misjon om å spre
suggerende midtempo kullsvart black metal. Låtene strekker seg fra 5 til 10 minutter,
og fyller en knapp time med aural uhygge. Dette kan utmerket godt være etn av årets beste
skiver i svartmetall-sjangeren.
Høyr til døymes
Brigobannis.
IN VAIN - ÆNIGMA (11.03.13)
Med base i Kristiansand gir In Vain ut sin tredje fullengder, og det er en naturlig utvikling
vi er vitne til. Ordet "perfeksjonering" ligger langt fram på tungespissen. Det er ikke alle
melodisk anlagte band som evner å skrive faktiske melodier, men det virker ikke som om gutta i
In Vain har problemer der i gården. Deres progressive Death/Black Metal inneholder alt man trenger
i genren. Gode variasjon, melodier med kløktige overganger, god spilling og ditto lyd.
Jeg kunne skrevet mye mer, men stream heller albumet på
Bandcamp. (Scroll ned for track list). Min anbefaling:
Hymne til Havet.
INFERNAEON - THE CANCER WITHIN (27.08.13)
Ett solid steg i riktig retning for dette melodiske ekstrem-ensamblet fra Florida, USA.
Førsteskiva, fra 2007 har jeg ikke hørt, neste ut, i 2010, lukta det gjennomsnittlig mediokre
melodiøs ekstremmetall av. Det finnes usansynnslig mye ræl under paraplyen(e) "Melodic ... Metal",
og mye rolig "peiskos-metall", men dette er rett og slett noe av det bedre og mer aggressive med
forstavelsen melodisk...
Hør
Deflowered!
MENTAL TORMENT - ON THE VERGE... (21.01.13)
På sin debyplate gir disse Ukrainerne virkelig valuta for pengene. 52 minutter herlig
behagelig death/doom med tendenser mot funeralsk tempo og utholdenhet. Lyden omslutter
meg og drar meg sakte ned i det noen sikkert vil kalle ubehag. Ren nytelse, vil jeg kalle det!
Gode melodier som ikke virker trege, satt opp mot dyp, men overaskende tydelig growl.
Hør selv:
Promo og min favoritt,
Unspoken Word. (La deg ikke lure av det visuelle amatør-video preget).
MOONREICH - TERRIBILIS EST LOCUS ISTE (30.04.13)
For ei stund sia satt jeg med et innrtykk av at 2013 hadde vært et svakt år for svartmetall.
Det kan nå virke som om det er hukommelsen som spiller meg et puss. Disse franskmennene har
én tidligere skive, fra 2011, som låter som papp i forhold til denne. Lyden her er mer "polsk",
mens innholdet består av stemning ognoe midttempo med høyoktan-tempo, ikke langt under det
Marduk og
Dark Funeral har blitt tatt i fartskontroll for. Det mest "franske
elementen" her er vokalen, som tidvis kan være litt spesiell, men på en sleip og slibrig måte.
Koselig gjennhør, dette. (Ja, for black metal, rødvin og stearinlys er da kos for oss
black hearted angels fallen from grace, tross alt?)
Kjør
teaser. Mersmak? Kjør
Terribilis Est Locus Iste.
NEBELKRÄHE - LEBENSWEISEN (18.02.13)
Tysk Black Metal med franske vibber. Ikke veldig psykedelisk, men innslag av merkelig art her,
absurd sort der og burlesk i blant. Mange gode enkelt-elementer, men helheten blir en anelse rotete, og enkelte
partier blir rett og slett kjedelige. Mye spennende, og mye som byr meg imot. Scizofren skive, gitt.
Hør
Das Karussell og Macht & Ohnmacht, så får du i affal et intrykk.
NECRONOMICON - RISE OF THE ELDER ONES (07.06.13)
Kanadiske Necronoomicon her utviklet seg fra et ganske alminnelig dødsmetall-band, i retning
orkestral ekstremmetall, med en viss eim av
SepticFlesh, samtidig som de har beholdt
den rene dødsmetalen, og destilert den i retning
Nile. Men så... overrasker Necronomicon...
På slutten av
From Beyond snakker vi saftig sortmetall. Og neste røver, tittelsporet starter
i
Dimmur Borgir-stil, før den glir tilbake i mer ordinært sortmetallsk preg. Lyden av det klare
og tydelige, men samtidig råe og effektive slaget.
Season of Mist forblir et kvalitetsmerke.
Anbefales å sjekke ut!
Hør dødsmetall gå over til svartmetall i
From Beyond. Flere videoer finner du på tuben, og snart kommer videoen til tittellåta.
NOCTE OBDUCTA - UMBRIEL (DAS SCHWEIGEN ZWISCHEN DEN STERNEN) (08.03.13)
Nocte Obducta er ikke bandet som gir ut samme plate to ganger. Fram til 2008 ga de ut 7 plater før
de tok en pause. På disse platene vekslet de fra skitten rå og depressiv svartmetal på
Schwarzmetall
til dvelende natur-inspirert black'ish metal på
Nektar (Teil 1 & 2), før de endte opp med mer ambient
"lack metal" på
Sequenzen einer Wanderung. I 2011 ble bandet atter revitalisert, med en skive som
for så vidt var bra små-ambient sortmetall med særpreg, men alikevell en smule skuffende i Nocte Obducta
-sammenheng. I år har bandet forlatt planeten, og tar deg med på en reise til andre dimensjoner. Interplanetarisk
black-prog på syre. Jeg har allerede pakket kofferten, og er klar for tur.
Sjekk
Kerkerwelten (Teil I + II) satt til en vakker animasjons-montasje.
OMNIUM GATHERUM - BEYOND (23.02.13)
Jeg vet ikke helt hva jeg synes om disse finnene. Har du smak godteri som har god smak, men
som samtidig er så søtt at du dras mellom å spise mer og å bli kvalm? Her er det på
den negative siden MYE synth, og ett eller annet i rytme/vokal gir et lite core-preg.
Det er allikevell feiende flotte melodier her. Bra i små doser høres ut som en fornuftig
dom. Jeg gjorde forresten nettopp en omtale av finske
Wolfheart, og det finnes visse likheter, som rolig tempo og "overdoser" av melodi.
Hør selv
Formidable.
ORPHANED LAND - ALL IS ONE (24.06.13)
De to forrige skivene fra disse israelske midt-østen-folk-metallerne er angivelig mektig populære
blant mange. Jeg bestemte meg uansett for å sjekke ut denne først. Jeg liker blandingen av orientalske
instrumenter og metall, men jeg er kanskje mer
Meleches-typen. Dette er tross alt ikke ekstrem-metall,
men litt mer i power-gata med tanke på trøkk og tempo. Noe her har lite orientalsk egenart,
og blir fort kjedelig. Atter noe har for lite metall, og blir muslimsk ræl i mine ører. Når de møtes på
midten blir det derimot interesant. Jeg har ikke hørt denne mye, så jeg kunne godt tenkt meg å høre den i
sin helhet noen ganger til før jeg uttalte meg, men denne siden kalles jo
Inntrykk. Tipper gromlåtene
er i mindretall på denne.
Denne har du gjerne hørt før. Fengende melodi, og stilig instrumentbruk:
Let The Truce Be Known.
REVELATION'S HAMMER - REVELATION'S HAMMER (03.06.13)
Tøff debut fra dette enmannsbandet fra Oslo. Her skytes hardtslående kjapp
svartmetall med hatske stemninger ut av kanonene. Låtene har varighet
fra 5 til 10 minutter, og variasjon er grei. Accuser, som mannen kaller seg,
finner ikke opp kruttet på nytt, men tar derimot mye kruttet i bruk i denne salutten.
Du finner tre eksempler på
soundcloud.com/revelationshammer.
ROTTING CHRIST - ΚΑΤΆ ΤΟΝ ΔΑΊΜΟΝΑ ΕΑΥΤΟΎ (01.03.13)
Rotting Christ er en gresk instutisjon som ikke trenger noen introduksjon.
Κατά τον δαίμονα εαυτού
kommer ut hele 20 år etter førsteskiva. Personlig
liker jeg de siste 10 årene best, men det skyldes gjerne bare at jeg oppdaget
dem sent. At jeg ikke har rukket å høre inn denne ennå er en skam, og jeg kan
derfor ikke med sikkerhet si stort om hvorvidt denne er genial, sær eller midt
i mellom. Rotting Christ deler uansett pallen for storslått orkestral ekstremmetall
med band som
Behemoth,
SepticFlesh og
Hate.
På bandets
Bandcamp kan du høre alle de siste fire skivene.
THE RUINS OF BEVERAST - BLOOD VAULTS (THE BLAZING GOSPEL OF HEINRICH KRAMER) (06.09.13)
Tyske Alexander von Meilenwald er ute med sin fjerde solo-fullengder. Denne gangen
med en konsept-skive om boken
Heksehammeren (Malleus Maleficarum), skrevet
av inkvisitoren Heinrich Kramer. Boken var en instruksjonsbok for hekseprosesser,
og inneholdt argumentasjon for heksers eksistens, beskriver av hekser og hekseri
samt en innføring i oppsporing, forhør og uskadeliggjøring av disse.
Musikalsk snakker vi atmosfærisk okkultlydende Black/Doom, i
Necros Christos
nabolag. Denne platen skiller seg litt ut fra de foregående, som jeg liker godt, og
jeg er usikker på om denne er like god. Med kirkeorgel, a-koring og messing er den
uansett stemningsfull og spennende.
Sjekk
Malefica.
SETH - THE HOWLING SPIRIT (07.06.13)
Jeg har kun hørt tidlige utgivelser fra disse franskmennene, og hadde vel egentlig avskrevet dem
som nok et band i mengden. En sjapp youtube-sjekk av de tre siste skivene indikerer at jeg ikke
har gått glipp av mye, selv om
Divine-X virket noe lovende. Dette er et stort steg i en ny retning,
og personlig håper jeg denne femte skiven fra Seth er starten på en ny musikalsk æra for bandet.
The Howling Spirit gir bøtter og spann av klaustrofobiske kalde stemninger.
Hør skiva på bandets
bandcamp. Dersom jeg skal plukke én, er Scars Born From Bleeding Start en ganske umiddelbar favoritt.
SHADE EMPIRE - OMEGA ARCANE (06.05.13)
Jeg har hørt én skive av disse finnene før.
Zero Nexus. Den var så syntetisk
at den trolig er kreftfarlig. Denne gangen er syntene tonet litt ned, eller rettere sagt:
Noen har skrudd knotten fra "synt-lyd" til "symfoni-orkester-sampler". Resultatet er Dimmu
Light. Mer syntetisk, orkestralt og melodisk, og mindre metall enn
Dimmu Borgir og
Carach Angren. Selv om fire av låtene kjører synth-synth, så det høres ut som en
grafisk kalkulator på speed, er de resterende nokså interesante, og virker slettes ikke værst.
Hør selv.
Ruins (video edit version) &
Slumbering Giant (lyric video).
SLIDHR - DELUGE (24.05.13)
Slidhr er en irsk duo som tilbyr ekle, ubehagelige stemninger i bytte mot dine surt
ervervede kronasjer. Hvordan kan vel det være feil? Dette er første skive, og liker
du black metal av nevnte type, så
sjekker du
Hex.
SONIC REIGN - MONUMENT IN BLACK (01.02.13)
Jeg tror denne er bedre forgjengeren, debutten
Raw Dark Pure fra 2006. Den virker
i alle fall råere, og lyden er definitivt bedre. Uansett... Sonic Reign er en tysk duo
som har visse likheter med
Satyricon, både i vokal, gitar og trommespill, men jeg
kan ikke si at dette minner om en spesifikk
Satyricon-skive. Minst en plass fikk
jeg noen
Immortal-vibber også. Det er ikke er snakk om noe plagiat, selv om kruttet
ikke finnes opp på nytt.
Hør selv:
The Whisperer In The Dark.
SVART - DET PERSONLIGA HELVETETS SPIRAL (26.08.13)
Tredje fullengder fra Svart, soloprosjektet til svenske Draug, som blant annet spiller bass i
Shining.
I likhet med "moderbandet" er det depressiv svartmetall som framføres. En annen likhet er at råskapen
er tonet noe ned til fordel for den melodiske bunnløse desperasjon som her formidles. De som liker
V - Halmstad best av
Shinings skiver vil gjerne like denne best av Svarts skiver, og de
som liker de eldre skivene... You got tha point.
Lytt
Her.
SVART CROWN - PROFANE (22.04.13)
Disse franske svartmetallerne fortsetter vel i grunn der de slapp med forrige skive.
Aggressiv black metal blandes med urovekkende og smått psyke franske stemninger.
Isolert sett høres Profane spennende ut, men sammenlignet med all annen black metal
drukner nok Svart Crown litt i mengden. Personlig hører jeg gjerne mer på denne.
Stream skiva på
denne siden. Anbefalt låt? Tja... Prøv tittellåta.
SYN:DROM - ICONOCLASM (15.02.13)
Svenske Syn:drom, som her er ute med sin andre skive, er en ny bekjendtskap for meg.
Riktignok spiller svenskene dødsmetall, men dette er mer teknisk og intenst enn hva
vi er vant til fra våre naboer. Jeg liker dødsmetall best når den er suggerende,
stemningsfull og/eller storslått. Denne plata har partier som går kjapt uten særlig
innhold, den har partier med midtempo suggesjon med hypnotiserende dobble basskagger,
og det finnes enkelte partier som drar tankene mot megalomanske
Nile og
Behemoth -riff. Mindre av det første, og mer av de siste, så melder jeg meg
gjerne inn i menigheten.
Hør låter som
A Silent Void, Cold Existence og 13th Serpent, eller hva du måtte behage, på bandcamp.
THORNGOTH - SCHWARZ-KARG-KALT (12.04.13)
Disse tyskerne har jeg ikke vært borti før, men dersom tidligere bravader er like fete bør
jeg definitivt sjekke dem ut. Her spilles en form for storslått molstemt black/doom. Det er
mye trøkk i forkant av lydbildet, mens melodiene nærmest danner et bakteppe som sørger for at
kjedsomheten aldri kommer snikende.
Hør heller selv. Ta låter som
Im toten Feld der Wirklichkeit og Alles ist erstarrt for eksempel.
THY LIGHT - NO MORROW SHALL DAWN (20.07.13)
Brazilske Thy Light framfører svevende svartmetall av typen de fleste vil kalle sorgtung,
men selv black-gitar og vokal er deprimerte og kullsvarte føles de overordnede melodiene,
framført av piano, synth eller gitar, egentlig mer "søkende" og "undrende" i stemning enn
triste. Til depressiv black metal er ikke dette veldig "håpløst". Lett melankolsk er heller
ordet. De lange låtene består av ulike partier, med forskjellige virkemidler og uttrykk.
Dette må høres mer enn to ganger før endelig dom kan avgis, Og jeg tror det kan være verdt det.
Skiva kan høres på
bandcamp. Min umiddelbare favoritt er
Wanderer of Solitude.
THE VEIN - SCOURING THE WRECKAGE OF TIME (25.06.13)
Danskene spiller en form for death/doom som ikke minner spesielt mye om
My Dying Bride og deres
like. Inneholdet her er mer skitten depressiv dødsmetall. Dette er en compilation av en fire-spors Mini
(
The Poisoned Chalice) som ikke er listet på Metal-Archives, og en to-spors EP
Born into Grey Domains
Jeg finner mye interesant her, spesielt den 14 minutter lange
Carving a Labyrinth of Despair,
men føler samtidig at det er noe "uferdig" over deler av skiva. Det er uansett mye potensiale her, og
det kan gjerne være like greit å merke seg navnet
The Vein.
Hør skiva selv på
bandcamp. Hør gjerne nevnte
Carving... eller et eksempel fra minien:
The Poisoned Chalice.
THE VISION BLEAK - WITCHING HOUR (27.09.13)
Femte skive fra disse to høyst spesielle gotiske horrorstemte tyske herremenn. Alle deres album er
preget av merkelige elementer og stemninger, så originaliteten er det ikke noe å si på. Dette
bandet kan sikkert bli for sært for mange, og jeg er ikke selvutnevnt fan selv, men de har så
mange spennende bestanddeler, og så mektig sære stemninger at jeg finner det umulig å ikke
sjekke ut hver nye skive. Alt mellom black metal, 70-talls prog og barokk presser seg inn uten at
det høres unaturlig ut. Stemningen har et horrorpreg og samtidig et eventyraktig preg, som fra de
mørkeste transkripsjoner av tyske folkeeventyr som
Hans og Grete eller
Rødhette,
noe som blie ekstra tydelig når jeg så videoen til
The Wood Hag etter å ha hørt skiva. Tekstene på skiva handler om hekser og andre kvinnelige
mørke og overnaturlige skikkelser, som Pesta (svartedauen), Banshee (illevarslende kvinne-ånd) og
Valkyrier. De to siste sporene er meningsløse instruentale stemnings-kollasjer man glatt kan hoppe over.
Merkelig, men fasinerende skive.
Sjekk
The Blocksberg Rite, eller se videoen til
The Wood Hag.
