Cimmerian Shade, 25.11.16&Satanath, 23.12.16 Ectoplasm er mitt første møte med Suffer Yourself, et ukrainsk/svensk band med oppstart i polen.
Bandet spiller en form for dystopisk funeralsk death/ doom med en sterkt foruroligende stemning som bærer bud om en irreversibelt uhellsvanger skjebne.
I motsetning til konvensjonell og monotont durende funeral doom, er Ectoplasms skarpe tinder og skjærende ubehag ikke særlig egnet som sonisk sengelektyre.
Albumet har forgiftet atmosfæren i min ringe bolig og hjemsøkt mine plagede øreganger med jevne mellomrom i over et halvt år, med økt intensitet i senere tid.
Tiden er overmoden til å presentere andre album fra Suffer Yourself, et band som tilsynelatende ble startet opp av en ukrainer i polen i 2011. Den første og eneste demo gjorde Stanislav Govorukha på egenhånd før en polakk og ytterligere en ukrainer ble med i bandet. Etter debuten Inner Sanctum (2014) ble disse to skiftet ut med en kvinnelig ukrainer bak trommene, og to svensker på henholdsvis gitar og bass, mens Stanislav håndterer gitar, vokal og programmering. Hovedmannen er den eneste som ser ut til å ha en metallisk CV å vise til, og han har lagt vokal på ett spor på både Doomeds
Wrath Monolith og Frownings Extinct.
Albumets fem spor varer fra omlag 7 til 20 minutter, og strekker seg forbi timen. De besynderlige lyder og hviskende stemmer som åpner albumet før forvrengte riff, seige trommer, forpinte hyl og brummende kjellervokal overtar, vitner raskt om en hårreisende urovekkende atmosfære. Er det hele et omen om en forestående tragedie, eller er det energier fra en fordums katastrofe som nekter å slippe taket?
På den eteriske reisen flimrer lys som i enden av tunnelen langt i det fjerne, men vi seiler hjelpeløst forbi, dratt i en annen retning av usynlige krefter. Vi passerer pianopassasjer, messende okkult munke-koring, schizofrene stemmer, bisarre lydeffekter, kvinnegråt og andre nervepirrende lyder som gir gjenklang i underbevissthetens kosmos. Bitter og bitende vokal følger oss på vår ferd gjennom dyster bekymringsfull melankoli. Flere sørgmodig strofer enn et sørgende hjerte kan tåle før det brister, fader inn og svinner ut før verden igjen får sin naturlige farge tilbake idet stillheten lukker portalen til Ectoplasm bak seg.
Stålsett deg, og hopp i det! Karakter: 5
