HOUR OF PENANCE - CAST THE FIRST STONE![]() ![]()
Prosthetic Records, 27.01.17 Konseptet
De katolske tempelriddernes herjinger i Midtøsten var allerede på den tid kontroversiell, og uten bred Europeisk støtte.
I det moderne Europa har kunnskapen om korstogene, disse aldrende historiske hendelser, vært omtrent fraværende blant
den vanlige mann i gata, mens enkelte muslimske miljøer har tværet på den, og agerer som om et samlet Europa nylig
lanserte et kollektivt angrep på Midtøsten for å frarøve deres helligdommer og relikvier. Musikken
Med Cast The First Stone leveres atter et forrykende dødelig fyrverkeri av rabiate riff og rasende
takter. Hour of Penance leverer urokkelig kvalitet i alle ledd, og jeg anser denne som hakket bedre
enn forgjengeren. |
THE OMINOUS CIRCLE - APPALING ASCENSION![]() ![]()
Osmose Productions, 27.01.17
Bandet ser også ut til å ha blitt stiftet i 2014. Karene spiller en ominøs, rungende og kvernende malstrøm av dødsmetall.
Jeg kunne sverget på at jeg hadde benyttet benevningen “kaleidoskopisk dødsmetall” før, men klarer ikke å finne fellende
bevis for påstanden.
|
INFERNAL ANGELS - ARS GOETIA![]() ![]()
My Kingdom Music, 20.01.17
Etter en ambient intro som klinger av ominøs etterklang, åpner ballet med Vine: Destroyer of the World.
Jeg oppfatter de første par låtene som noe generiske, da de underliggende stemningene bruker litt tid på å komme som onde
ånder ut av dvalen og omslutte lytteren. Stemningene er ondartede, og skiva kommer seg gradvis. Innslag av ren vokal i
viking-korende stil forekommer i Asmoday: The Impure Archangel, og gir assosiasjoner til folk/black av
typen Gandreid. Det er likevel med Purson: Matter and Spirit at skiva virkelig finner seg til
rette i øregangenes øko-system. Albumets ni låter etter den innledende introen viser seg å være fullt på bølgelengde med
mine sonisk sanselige reseptorer. Selv om Ars Goetia bruker litt tid på å sveive seg i gang for alvor,
har den nok låter å gå på til å etterlate et godt inntrykk.
|
THRON - THRON![]() ![]()
Clavis Secretorvm, 20.01.17
Thron leverer en god selvtitulert debut som bidrar til å holde flammen i live, men de overtar ikke
stafettpinnen riktig ennå. Til det er det for mange som kniver om beinet. Stilen er velkjent, og Thron
tar nok ikke helt pusten fra eksisterende genre-kjennere. De kan på sitt beste kanskje forårsake økt puls og
moderat hyperventilasjon. Karene har konstruert åtte gode låter med dyster-diabolsk stemning som er lett å sette pris på.
|