CWEALM - ODES TO NO HEREAFTER![]() ![]()
Dusktone, 27.09.16
Astraeus har innsikt og respekt til å skape sin eget distinkte signatur, uten å plagiere. Med
Odes To No Hereafter tar han heller i bruk ukonvensjonelle virkemidler for å gjenskape tidsånden
fra svunnen tid.
|
SONS OF BALAUR - TENEBRIS DEOS![]() ![]()
Season of Mist, 14.10.16
Tegneserienovellen
Realm of the Damned byr på en morsom historie med mye grafisk snadder, og det er lett å ta det fiktive norske
bandet med et glimt i øyet. Når bandet gir ut musikk, presentert med full falsifisert biografi, får jeg imidlertid en
uvel følelse av vemmelse. Især fordi det musikalske ikke matcher konseptet. Musikken høres ut til å være av britisk
herkomst og av nyere dato, inspirert av hva som helst av tredje og fjerde-generasjons black metal som i sin tur er
indirekte inspirert av den andre bølge. De melodilinjer man fant i ekte svartmetall hadde onde stemninger som formål,
men Sons of Balaur leverer ufarlig, lun og temperert black metal uten kjølige og grimme stemninger. Basert
på den svartmetall-dogma som regjerte på nittitallet, mistenker jeg at denne tannløse og melodiøse “Gøteborg-versjonen”
hadde blitt uglesett. Holdningene har riktignok i stor grad blitt mer moderate siden kirkene brant, men selv om ikke
alle er like rigide og pedantiske i sine puritanske prinsipper, passerer Tenebris Deos med sine melodier,
fyldige bass og spøkefulle imaginære tekster knappest som svartmetall. Som TNBM faller dette da også helt igjennom.
Basert på indoktrinert tankegods, blir Sons of Balaur i audioformat bare en tåpelige parodisk framstilling
og et helligbrøde. Jeg har forsåvidt ikke de samme problemene med designer-bandet Dethklok, som har gitt ut fire
album bygget rundt den satiriske tegnefilmserien Metalocalypse. Svartmetall er tross alt blodig alvor.
|
HOBBS' ANGEL OF DEATH - HEAVEN BLED![]() ![]() Hells Headbangers, 14.10.16 & High Roller, 18.11.16
I løpet av de to siste tiår, har bandet riktignok stått opp fra de komatøse, som et live-band, men nytt studio-materiale har
det skortet på. Heaven Bled er et rikelig og velkomment overflødighetshorn som bøter på nettopp det. Jeg må
innrømme å ha hørt navnet Hobbs' Angel of Death mange ganger. Av en eller annen grunn har jeg likevel aldri
sjekket ut bandet. Jeg var nysgjerrig og spent, men hadde ikke de aller høyeste forventninger til et comeback fra en
sen-åttitalls underdog, og jaggu ble jeg tatt på senga.
|
IN THE WOODS... - PURE![]() ![]()
Debemur Morti Productions, 16.09.16
Etter så mange års fravær, er det alltid grunn til å tro at samtlige medlemmer har utviklet seg mentalt og endret seg
nok til at deres kreativitet igjen vil velge nye traseer. Spesielt når de i utgangspunktet trives best i et av de mest
besynderlige utkantstrøk av det tenkelige musikalske univers.
|
BELENOS - KORNÔG![]() ![]()
Northern Silence Productions, 09.09.16
I løpet av siste halvdel av nittitallet ble tre demoer sluppet, før vår tapre galler etter hvert ble ledsaget av flere
musikere på sin ferd. Belenos vokste raskt i manntall, og slapp debuten som fullt band i 2001. Etter to
skiver returnerte dog Loïc til enmanns-formatet. |
AUM - OM AH HUM VAJRA GURU PADMA SIDDHI HUM![]() ![]()
Iron Bonehead, 09.09.16
Det er kan hende ikke dømt til å mislykkes, men Aum ligger nok nærmere tradisjonell små-hypnotisk
dødsmetall i så måte. De lykkes bare sånn halvveis, da de ikke kan måle seg med band i eliteserien, men Om
Ah Hum... er et brukbart første forsøk som slettes ikke er så ille som noen skal ha det til. Dessuten kan
de måle seg med mange i lavere divisjoner. Kanskje burde de prøvd hardere på å innlemme litt av de spennende og
eksotiske essensen fra eksempelvis Cult of Fire, samt litt kaleidoskopisk nytenkning à la Katechon?
|