heldekkende bakgrunnsbilde
navneskilt
Fane-basert meny
Dette er de skivene som ga meg et godt inntrykk i perioden januar-september 2013.
Jeg rakk ikke å anmelde dem i 2013, så jeg tar en kjapp gjennomgang her.
Det er tross alt mye snadder her som fortjener å bli nevnt.
I samme periode hørte jeg ca 140 skiver som ikke gav like godt inntrykk. Dem driter vi selvsagt i nå.


Blodsgard, Carpe Noctem, Demonical, Djevel, Faith, Fjoergyn, Fractal Gates, Funeralium, Grave Declaration

BLODSGARD - MONUMENT (30.09.13)

Blodsgard har gitt ut noen singler, men dette er første album fra Oslo-gjengen. Til tider ganske klassisk tnbm, men også andre impulser er innkorporert. Låta Svart Blod Flyter minner f.eks litt om So Much For Nothing, som ga ut ei kul skive i 2012.
Hele Monument kan sjekkes på bandest bandcamp-side. Bare scroll litt ned på siden.

CARPE NOCTEM - IN TERRA PROFUGUS (16.09.13)

Islandsk svartmetall med psykedeliske syre-Stemninger. Lange låter på rundt ti minutter i snitt. Vel verdt en lytt, og jeg anser det dom spennende nok til videre fordypning, men jeg tviler vel på at skiva får noe evig klassiker-stempel.
Hør f.eks. Metamorphoses Maleficarum.

DEMONICAL - DARKNESS UNBOUND (20.09.13)

Disse svenskene gjør mye rett når de blander elementer fra gammel svensk dødsmetall, ala At the Gates og Entombed med mer agressiv "amerikansk" death metal. Mørkt og sint preg, med hint av melodisk DM, uten overdrivelser.
King of All har til og med et polsk preg.

DJEVEL - BESATT AV MAANE OG NATT (31.05.13)

Djevel spiller helnorsk svartmetall i tradisjon med band som Taake, Kampfar, Ljå, Elite, og andre band som forener det kullsvarte med nordiske stemninger. Med forskjellig uttrykk, riktignok, men du forstår hvor landet ligger. Med en albumtittel som fører tankene mot Manes, leverer Djevel en god dose black metal.
Sjekk spesielt tittelsporet Besatt Av Maane Og Natt.

FAITH - DECADES OF DESPAIR (januar-mars(?) 2013)

På sin fjerde fullengder gir svenskene oss over 70 minutter med smått progressiv Doom med moderate Folk-influenser. Jeg har aldri hørt om Faith før, men som med alt på denne oppsumerlings-listen hadde jeg planer om å høre mer på dette. Jeg hører nå at det ikke er veldig spennende det jeg hører, så med tanke på alt jeg burde ta meg tid til å høre, er de planene herved forkastet. Noen småherlige øyeblikk finnes dog. Trekkspill-slåtten Boeves Psalm og felegnikkeren Stums Polka tar ingen skade av. Spør ikke hvorfor de har valg å avslutte med en cover av "What a Wonderful World". Kan godt sjekkes ut av større Prog/Doom -fans enn undertegnede.
Jeg finner kun låta Hollow på nett.

FJOERGYN - MONUMENT ENDE (31.05.13)

Tyskerne er her ute med fjerde skive. De har utviklet seg fra ganske tradisjonell småepisk, melodisk og symfonisk "lack metal" mot et mer teatrekalsk og operatisk uttrykk med snev av avantgarde. Tidvis kan det minne noe om Agrypnie/Nocte Obducta. Ikke ille.
Her er en teaser.

FRACTAL GATES - BEYOND THE SELF (18.02.13)

Ikke typisk fransk fra disse franskmennene. Hovedfundamentet er melodisk death metal, men dette har et mer progressivt preg. I tillegg legger bandet seg nokså tett opp mot death/doom -sjangeren. Vokalen er for det meste growl, men noe renvokal av det vel pyntelige slaget benyttes. Gitarspillet er av det klangfylte slaget, og kan kanskje bli litt masete gjennom 50 minutter, men det kan jeg ikke uttale meg om før jeg eventuelt har hørt inn skiva. Dette er slettes ikke ille, men i mitt tilfelle blir nok denne nedprioritert.
Sjekk traileren, og hør gjerne låta On Your Own.

FUNERALIUM - DECEIVED IDEALISM (01.02.13)

Vi skal igjen til Frankrike. Denne gangen for å høre skitten, depressiv funeral doom. Knappe halvannen time fordelt på to disker kan fort bli en tålmodighetsprøve når tempoet er skrudd ned til sirup. Farten skrus riktignok opp noen hakk enkelte steder. Noen synes sikkert det er minst like spennende å observere når leverposteien i kjøleskapet skifter farge til grønn, men for de som liker sjangeren kan det sies at her finnes nok av variasjon og stemning til at en sjekk anbefales. Til alle andre: Denne fungerer sikkert fint i bakgrunnen mens du leser h.P. Lovecrafts samlede.
Denne teaseren gir et godt inntrykk.

GRAVE DECLARATION - WHEN DYING SOULS SCREAM PRAISE (12.03.13)

Har du ideologiske problemer med Antestor og Extol, så vil du ikke sette Grave Declaration særlig høyt heller. Personlig lar jeg det musikalske komme tiltalte til gode. Disse møringene har produsert symfonisk ekstremmetall av god kvalitet. Noe jeg må innrømme å være svak for. Gode melodier, bra gitarspill og mye piano er hovedfundamentet, og drar av og til tankene mot Carach Angren. Black-vokal i Shagrath-gata, Strykere og "pling-plong" ala Obsidian Gate og Limbonic Art er ytteerligere elementer som, sammen med god variasjon, gjør at jeg gjerne hører mer av denne.
Sjekk to låter på Urørt.

Gris, Groteskh, Hypocrisy, Imperium Dekadenz, In Vain, Infernaeon, Mental Torment, Moonreich, Nebelkrähe

GRIS - À L'ÂME ENFLAMMÉE, L'ÄME CONSTELLÉE... (09.07.13)

Gris betyr Grå på fransk, så ikke gjør deg opp syke tanker. At Nøff i tillegg betyr ni på sneglespiser-språket, bare antyder at vi ikke er helt språklig på bølgelengde. Nok fjas. Gris kommer fra den fransktalende delen av Canada, og spiller svartmetall i fransk tradisjon. Vilket vil si destuktivt, depressivt, stemningsfullt og psykt. Det går mye i midttempo, og med en varighet på knappe halvannen time er det tydelig at de ønsker å hjernevaske meg til å høre sin egen grå, miserable og håpløse verden med egne ører.
Høres dette ut som en sti du ønsker å vandre, sjekker du Dil, den korteste låten som ikke bare er mellomspill. PS: Svartmetallen begynner på 4:44.

GROTESKH - UNCONSCIOUSNESS (20.14.13)

Denne østeriske kvartetten spiller sortmetall av rimelig rocka karakter. De kan sikkert også karakteriseres som mildt melodiøst uten at jeg vil overdrive den karakteristikken. Til debutt å være er dette slettes ikke ueffent. Hvorvidt låtene holder mål i det lange løp kan jeg ikke si noe om, men noen flere gjennomlyttinger vil neppe anses som plagsomt. Rockefot og attitude minner litt om Satyricon rundt starten av millenniumet.
Neppe en klassiker, men verdt de fem og et halvt minutt det tar å høre Meaningless.

HYPOCRISY - END OF DISCLOSURE (22.03.13)

Hypocrisy gir ut sin 13de skive, og trenger normalt sett ingen introduksjon, men hvis noen eventuelt skulle lure så snakker vi altså svensk melodisk dødsmetall. Jeg er ikke veldig bevandret i deres discografi selv, så jeg skal ikke foreta de store samenligninger med tidligere bravader. Denne revolusjonerer ingenting. Det virker å være en solid skive innen sjangeren, og liker du Hypocrisy liker du nok denne også. Skulle du derimot ikke ha noe forhold til bandet kan du like gjerne starte med skiva Virus fra 2005.
Hør gjerne den korte, kontante bonuslåta Living Dead.

IMPERIUM DEKADENZ - MEADOWS OF NOSTALGIA (15.03.13)

Denne tyske duoen har kommet til skive nr 4, og fortsetter dermed sin misjon om å spre suggerende midtempo kullsvart black metal. Låtene strekker seg fra 5 til 10 minutter, og fyller en knapp time med aural uhygge. Dette kan utmerket godt være etn av årets beste skiver i svartmetall-sjangeren.
Høyr til døymes Brigobannis.

IN VAIN - ÆNIGMA (11.03.13)

Med base i Kristiansand gir In Vain ut sin tredje fullengder, og det er en naturlig utvikling vi er vitne til. Ordet "perfeksjonering" ligger langt fram på tungespissen. Det er ikke alle melodisk anlagte band som evner å skrive faktiske melodier, men det virker ikke som om gutta i In Vain har problemer der i gården. Deres progressive Death/Black Metal inneholder alt man trenger i genren. Gode variasjon, melodier med kløktige overganger, god spilling og ditto lyd.
Jeg kunne skrevet mye mer, men stream heller albumet på Bandcamp. (Scroll ned for track list). Min anbefaling: Hymne til Havet.

INFERNAEON - THE CANCER WITHIN (27.08.13)

Ett solid steg i riktig retning for dette melodiske ekstrem-ensamblet fra Florida, USA. Førsteskiva, fra 2007 har jeg ikke hørt, neste ut, i 2010, lukta det gjennomsnittlig mediokre melodiøs ekstremmetall av. Det finnes usansynnslig mye ræl under paraplyen(e) "Melodic ... Metal", og mye rolig "peiskos-metall", men dette er rett og slett noe av det bedre og mer aggressive med forstavelsen melodisk...
Hør Deflowered!

MENTAL TORMENT - ON THE VERGE... (21.01.13)

På sin debyplate gir disse Ukrainerne virkelig valuta for pengene. 52 minutter herlig behagelig death/doom med tendenser mot funeralsk tempo og utholdenhet. Lyden omslutter meg og drar meg sakte ned i det noen sikkert vil kalle ubehag. Ren nytelse, vil jeg kalle det! Gode melodier som ikke virker trege, satt opp mot dyp, men overaskende tydelig growl.
Hør selv: Promo og min favoritt, Unspoken Word. (La deg ikke lure av det visuelle amatør-video preget).

MOONREICH - TERRIBILIS EST LOCUS ISTE (30.04.13)

For ei stund sia satt jeg med et innrtykk av at 2013 hadde vært et svakt år for svartmetall. Det kan nå virke som om det er hukommelsen som spiller meg et puss. Disse franskmennene har én tidligere skive, fra 2011, som låter som papp i forhold til denne. Lyden her er mer "polsk", mens innholdet består av stemning ognoe midttempo med høyoktan-tempo, ikke langt under det Marduk og Dark Funeral har blitt tatt i fartskontroll for. Det mest "franske elementen" her er vokalen, som tidvis kan være litt spesiell, men på en sleip og slibrig måte. Koselig gjennhør, dette. (Ja, for black metal, rødvin og stearinlys er da kos for oss black hearted angels fallen from grace, tross alt?)
Kjør teaser. Mersmak? Kjør Terribilis Est Locus Iste.

NEBELKRÄHE - LEBENSWEISEN (18.02.13)

Tysk Black Metal med franske vibber. Ikke veldig psykedelisk, men innslag av merkelig art her, absurd sort der og burlesk i blant. Mange gode enkelt-elementer, men helheten blir en anelse rotete, og enkelte partier blir rett og slett kjedelige. Mye spennende, og mye som byr meg imot. Scizofren skive, gitt.
Hør Das Karussell og Macht & Ohnmacht, så får du i affal et intrykk.

Necronomicon, Nocte Obducta, Omnium Gatherum, Orphaned Land, Revelation's Hammer, Rotting Christ, Ruins of Beverast, Seth, Shade Empire

NECRONOMICON - RISE OF THE ELDER ONES (07.06.13)

Kanadiske Necronoomicon her utviklet seg fra et ganske alminnelig dødsmetall-band, i retning orkestral ekstremmetall, med en viss eim av SepticFlesh, samtidig som de har beholdt den rene dødsmetalen, og destilert den i retning Nile. Men så... overrasker Necronomicon... På slutten av From Beyond snakker vi saftig sortmetall. Og neste røver, tittelsporet starter i Dimmur Borgir-stil, før den glir tilbake i mer ordinært sortmetallsk preg. Lyden av det klare og tydelige, men samtidig råe og effektive slaget. Season of Mist forblir et kvalitetsmerke. Anbefales å sjekke ut!
Hør dødsmetall gå over til svartmetall i From Beyond. Flere videoer finner du på tuben, og snart kommer videoen til tittellåta.

NOCTE OBDUCTA - UMBRIEL (DAS SCHWEIGEN ZWISCHEN DEN STERNEN) (08.03.13)

Nocte Obducta er ikke bandet som gir ut samme plate to ganger. Fram til 2008 ga de ut 7 plater før de tok en pause. På disse platene vekslet de fra skitten rå og depressiv svartmetal på Schwarzmetall til dvelende natur-inspirert black'ish metal på Nektar (Teil 1 & 2), før de endte opp med mer ambient "lack metal" på Sequenzen einer Wanderung. I 2011 ble bandet atter revitalisert, med en skive som for så vidt var bra små-ambient sortmetall med særpreg, men alikevell en smule skuffende i Nocte Obducta -sammenheng. I år har bandet forlatt planeten, og tar deg med på en reise til andre dimensjoner. Interplanetarisk black-prog på syre. Jeg har allerede pakket kofferten, og er klar for tur.
Sjekk Kerkerwelten (Teil I + II) satt til en vakker animasjons-montasje.

OMNIUM GATHERUM - BEYOND (23.02.13)

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om disse finnene. Har du smak godteri som har god smak, men som samtidig er så søtt at du dras mellom å spise mer og å bli kvalm? Her er det på den negative siden MYE synth, og ett eller annet i rytme/vokal gir et lite core-preg. Det er allikevell feiende flotte melodier her. Bra i små doser høres ut som en fornuftig dom. Jeg gjorde forresten nettopp en omtale av finske Wolfheart, og det finnes visse likheter, som rolig tempo og "overdoser" av melodi.
Hør selv Formidable.

ORPHANED LAND - ALL IS ONE (24.06.13)

De to forrige skivene fra disse israelske midt-østen-folk-metallerne er angivelig mektig populære blant mange. Jeg bestemte meg uansett for å sjekke ut denne først. Jeg liker blandingen av orientalske instrumenter og metall, men jeg er kanskje mer Meleches-typen. Dette er tross alt ikke ekstrem-metall, men litt mer i power-gata med tanke på trøkk og tempo. Noe her har lite orientalsk egenart, og blir fort kjedelig. Atter noe har for lite metall, og blir muslimsk ræl i mine ører. Når de møtes på midten blir det derimot interesant. Jeg har ikke hørt denne mye, så jeg kunne godt tenkt meg å høre den i sin helhet noen ganger til før jeg uttalte meg, men denne siden kalles jo Inntrykk. Tipper gromlåtene er i mindretall på denne.
Denne har du gjerne hørt før. Fengende melodi, og stilig instrumentbruk: Let The Truce Be Known.

REVELATION'S HAMMER - REVELATION'S HAMMER (03.06.13)

Tøff debut fra dette enmannsbandet fra Oslo. Her skytes hardtslående kjapp svartmetall med hatske stemninger ut av kanonene. Låtene har varighet fra 5 til 10 minutter, og variasjon er grei. Accuser, som mannen kaller seg, finner ikke opp kruttet på nytt, men tar derimot mye kruttet i bruk i denne salutten.
Du finner tre eksempler på soundcloud.com/revelationshammer.

ROTTING CHRIST - ΚΑΤΆ ΤΟΝ ΔΑΊΜΟΝΑ ΕΑΥΤΟΎ (01.03.13)

Rotting Christ er en gresk instutisjon som ikke trenger noen introduksjon. Κατά τον δαίμονα εαυτού kommer ut hele 20 år etter førsteskiva. Personlig liker jeg de siste 10 årene best, men det skyldes gjerne bare at jeg oppdaget dem sent. At jeg ikke har rukket å høre inn denne ennå er en skam, og jeg kan derfor ikke med sikkerhet si stort om hvorvidt denne er genial, sær eller midt i mellom. Rotting Christ deler uansett pallen for storslått orkestral ekstremmetall med band som Behemoth, SepticFlesh og Hate.
På bandets Bandcamp kan du høre alle de siste fire skivene.

THE RUINS OF BEVERAST - BLOOD VAULTS (THE BLAZING GOSPEL OF HEINRICH KRAMER) (06.09.13)

Tyske Alexander von Meilenwald er ute med sin fjerde solo-fullengder. Denne gangen med en konsept-skive om boken Heksehammeren (Malleus Maleficarum), skrevet av inkvisitoren Heinrich Kramer. Boken var en instruksjonsbok for hekseprosesser, og inneholdt argumentasjon for heksers eksistens, beskriver av hekser og hekseri samt en innføring i oppsporing, forhør og uskadeliggjøring av disse. Musikalsk snakker vi atmosfærisk okkultlydende Black/Doom, i Necros Christos nabolag. Denne platen skiller seg litt ut fra de foregående, som jeg liker godt, og jeg er usikker på om denne er like god. Med kirkeorgel, a-koring og messing er den uansett stemningsfull og spennende.
Sjekk Malefica.

SETH - THE HOWLING SPIRIT (07.06.13)

Jeg har kun hørt tidlige utgivelser fra disse franskmennene, og hadde vel egentlig avskrevet dem som nok et band i mengden. En sjapp youtube-sjekk av de tre siste skivene indikerer at jeg ikke har gått glipp av mye, selv om Divine-X virket noe lovende. Dette er et stort steg i en ny retning, og personlig håper jeg denne femte skiven fra Seth er starten på en ny musikalsk æra for bandet. The Howling Spirit gir bøtter og spann av klaustrofobiske kalde stemninger.
Hør skiva på bandets bandcamp. Dersom jeg skal plukke én, er Scars Born From Bleeding Start en ganske umiddelbar favoritt.

SHADE EMPIRE - OMEGA ARCANE (06.05.13)

Jeg har hørt én skive av disse finnene før. Zero Nexus. Den var så syntetisk at den trolig er kreftfarlig. Denne gangen er syntene tonet litt ned, eller rettere sagt: Noen har skrudd knotten fra "synt-lyd" til "symfoni-orkester-sampler". Resultatet er Dimmu Light. Mer syntetisk, orkestralt og melodisk, og mindre metall enn Dimmu Borgir og Carach Angren. Selv om fire av låtene kjører synth-synth, så det høres ut som en grafisk kalkulator på speed, er de resterende nokså interesante, og virker slettes ikke værst.
Hør selv. Ruins (video edit version) & Slumbering Giant (lyric video).
Slidhr, Sonic Reign, Svart, Svart Crown, Syn:Drom, Throngoth, Thy Light, The Vein, The Vision Bleak

SLIDHR - DELUGE (24.05.13)

Slidhr er en irsk duo som tilbyr ekle, ubehagelige stemninger i bytte mot dine surt ervervede kronasjer. Hvordan kan vel det være feil? Dette er første skive, og liker du black metal av nevnte type, så sjekker du Hex.

SONIC REIGN - MONUMENT IN BLACK (01.02.13)

Jeg tror denne er bedre forgjengeren, debutten Raw Dark Pure fra 2006. Den virker i alle fall råere, og lyden er definitivt bedre. Uansett... Sonic Reign er en tysk duo som har visse likheter med Satyricon, både i vokal, gitar og trommespill, men jeg kan ikke si at dette minner om en spesifikk Satyricon-skive. Minst en plass fikk jeg noen Immortal-vibber også. Det er ikke er snakk om noe plagiat, selv om kruttet ikke finnes opp på nytt.
Hør selv: The Whisperer In The Dark.

SVART - DET PERSONLIGA HELVETETS SPIRAL (26.08.13)

Tredje fullengder fra Svart, soloprosjektet til svenske Draug, som blant annet spiller bass i Shining. I likhet med "moderbandet" er det depressiv svartmetall som framføres. En annen likhet er at råskapen er tonet noe ned til fordel for den melodiske bunnløse desperasjon som her formidles. De som liker V - Halmstad best av Shinings skiver vil gjerne like denne best av Svarts skiver, og de som liker de eldre skivene... You got tha point.
Lytt Her.

SVART CROWN - PROFANE (22.04.13)

Disse franske svartmetallerne fortsetter vel i grunn der de slapp med forrige skive. Aggressiv black metal blandes med urovekkende og smått psyke franske stemninger. Isolert sett høres Profane spennende ut, men sammenlignet med all annen black metal drukner nok Svart Crown litt i mengden. Personlig hører jeg gjerne mer på denne.
Stream skiva på denne siden. Anbefalt låt? Tja... Prøv tittellåta.

SYN:DROM - ICONOCLASM (15.02.13)

Svenske Syn:drom, som her er ute med sin andre skive, er en ny bekjendtskap for meg. Riktignok spiller svenskene dødsmetall, men dette er mer teknisk og intenst enn hva vi er vant til fra våre naboer. Jeg liker dødsmetall best når den er suggerende, stemningsfull og/eller storslått. Denne plata har partier som går kjapt uten særlig innhold, den har partier med midtempo suggesjon med hypnotiserende dobble basskagger, og det finnes enkelte partier som drar tankene mot megalomanske Nile og Behemoth -riff. Mindre av det første, og mer av de siste, så melder jeg meg gjerne inn i menigheten.
Hør låter som A Silent Void, Cold Existence og 13th Serpent, eller hva du måtte behage, på bandcamp.

THORNGOTH - SCHWARZ-KARG-KALT (12.04.13)

Disse tyskerne har jeg ikke vært borti før, men dersom tidligere bravader er like fete bør jeg definitivt sjekke dem ut. Her spilles en form for storslått molstemt black/doom. Det er mye trøkk i forkant av lydbildet, mens melodiene nærmest danner et bakteppe som sørger for at kjedsomheten aldri kommer snikende.
Hør heller selv. Ta låter som Im toten Feld der Wirklichkeit og Alles ist erstarrt for eksempel.

THY LIGHT - NO MORROW SHALL DAWN (20.07.13)

Brazilske Thy Light framfører svevende svartmetall av typen de fleste vil kalle sorgtung, men selv black-gitar og vokal er deprimerte og kullsvarte føles de overordnede melodiene, framført av piano, synth eller gitar, egentlig mer "søkende" og "undrende" i stemning enn triste. Til depressiv black metal er ikke dette veldig "håpløst". Lett melankolsk er heller ordet. De lange låtene består av ulike partier, med forskjellige virkemidler og uttrykk. Dette må høres mer enn to ganger før endelig dom kan avgis, Og jeg tror det kan være verdt det.
Skiva kan høres på bandcamp. Min umiddelbare favoritt er Wanderer of Solitude.

THE VEIN - SCOURING THE WRECKAGE OF TIME (25.06.13)

Danskene spiller en form for death/doom som ikke minner spesielt mye om My Dying Bride og deres like. Inneholdet her er mer skitten depressiv dødsmetall. Dette er en compilation av en fire-spors Mini (The Poisoned Chalice) som ikke er listet på Metal-Archives, og en to-spors EP Born into Grey Domains Jeg finner mye interesant her, spesielt den 14 minutter lange Carving a Labyrinth of Despair, men føler samtidig at det er noe "uferdig" over deler av skiva. Det er uansett mye potensiale her, og det kan gjerne være like greit å merke seg navnet The Vein.
Hør skiva selv på bandcamp. Hør gjerne nevnte Carving... eller et eksempel fra minien: The Poisoned Chalice.

THE VISION BLEAK - WITCHING HOUR (27.09.13)

Femte skive fra disse to høyst spesielle gotiske horrorstemte tyske herremenn. Alle deres album er preget av merkelige elementer og stemninger, så originaliteten er det ikke noe å si på. Dette bandet kan sikkert bli for sært for mange, og jeg er ikke selvutnevnt fan selv, men de har så mange spennende bestanddeler, og så mektig sære stemninger at jeg finner det umulig å ikke sjekke ut hver nye skive. Alt mellom black metal, 70-talls prog og barokk presser seg inn uten at det høres unaturlig ut. Stemningen har et horrorpreg og samtidig et eventyraktig preg, som fra de mørkeste transkripsjoner av tyske folkeeventyr som Hans og Grete eller Rødhette, noe som blie ekstra tydelig når jeg så videoen til The Wood Hag etter å ha hørt skiva. Tekstene på skiva handler om hekser og andre kvinnelige mørke og overnaturlige skikkelser, som Pesta (svartedauen), Banshee (illevarslende kvinne-ånd) og Valkyrier. De to siste sporene er meningsløse instruentale stemnings-kollasjer man glatt kan hoppe over. Merkelig, men fasinerende skive.
Sjekk The Blocksberg Rite, eller se videoen til The Wood Hag.