heldekkende bakgrunnsbilde
navneskilt
Fane-basert meny

Etterslep fra 2013, bokført i 2014:

19.05.14

RETRIBUTION - OPUS SERPENTIS (PROLOGUE) (EP 04.10.13)

Retribution - Opus Serpentis (Prologue) Godkjent

Velkommen til tiddsmaskinen til 2013. Ja, jeg har fortsatt en god del gullkorn, og noe gråstein, fra 2013 på lager, men tiden strekker ikke til. Når jeg i dag skulle skrive noen ord om Retributions første fullengder, falt det seg naturlig å gå tilbake og høre denne EPen først.
Spanjolene, som jeg heller presenterer litt nærmere i forbindelse med nevnte skive, går Dimmu Borgir etter i sømmene, med det unntak at de har med en kvinnelig vokalist i tillegg til den manlige svartvokalen. Hennes bidrag er av det operatiske slaget. Bandet presenterer her 4 låter, og dersom du liker Dimmu på sitt mest episke og teatrekalske, og ikke har allergier mot nevnte form for kvinnevokal, vil disse 22 minuttene gli gjennom øregangene ned som mjød i strupen. Alle låtene er med på nevnte fullengder, så skaff like gjerne den, hvis interessen er der.
Her kan du høre EPen Opus Serpentis (Prologue). Tidsmaskin tilbake til 2014: Retribution - Corpus Antichristi Y3K.


30.03.14

ABDUNOR - APOCRYPHAL (24.06.13)

Abdunor - Apocryphal Godkjent

Danskene er ikke de som overøser verden mest med metall, men når det først kommer gitarriff med vreng derifra, har det en tendens til å være verdt å låne øret til. Abdunor spiller svartmetall etter oppskriften. Ikke originalt, greit nok, men kvaliteten er det ikke noe å si på. Bandet ga ut en EP i 98, og etter det ble det stille som i graven. 15 år senere gir de to samme karene ut Apocryphal, en halv time med kulde og hat utført med skandinavisk kvalitet. Trommene dundrer både oppe og nede, som seg hør og bør, gitarene lager skarpe og kjølige melodilinjer, og vokalen er akkurat så kølsvart som jeg liker den. Dette er TDBM. Hvis du ikke forstod den referansen er dette trolig ikke noe for deg. Hvis svartsvidd metall er din greie derimot, anbefales dette:
Abdunor - Apocryphal.


29.03.14

SIDIOUS - ASCENSION TO THE THRONE OV SELF (06.05.13)

Sidious - Ascension to the Throne ov Self Godkjent

At jeg kom over dette bandet skyldtes trolig at to av medlemmene holder hus i Eye of Solitude. At jeg ikke tok med denne i oppsummeringen av ting jeg likte før oktober i fjor skyldes at jeg hadde fullt fokus på fullengdere. Disse britene spiller black/death, med symfonisk-lydende strukturer, og det av solid kaliber. Trommene går i 110, bass og gitar lager en sonisk vegg, og vokalen er svart og sint. Virtuost pianospill danner en ekstra dimensjon. Dette er desverre bare knappe 18 minutter fordelt på 4 låter. Den gode nyheten er at en ny skive er ferdig innspilt. I dag, faktisk. Tilfeldighetene rår.
Sjekk Ascension to the Throne ov Self.


02.03.14

FEROCITY - THE SOVEREIGN (09.07.13)

Ferocity - The Sovereign Godkjent

Dansk dødsmetall er ikke hverdagsmat. Heller ikke mørke og illevarslende toner er hverdagsmat innen dødsmetall generelt. De danske drænge fra Aalborg har gitt ut én tidligere skive i 2009. Den har ikke krysset min sti. De framfører her death metal med passe intikat og godt variert tromme- og gitarspill. Melodilinjene har et noe nifst og uhyggelig preg, og de (alt for få og korte) nydelige soloene har et matchende creepy preg. På toppen finner man diabolske growl. Dette høres gjerne grisefett ut, og det er da også en rimelig fet skive danskene har mekket. Jeg føler likevel at dette kunne vært enda mer forseggjort ved å stramme inn litt på komposisjonene. Det blir litt "dødtid" mellom de kuleste partiene, som er greie nok, men ikke like på høyde med det mest stemningsfulle og dødlige her. Uansett, mer enn godkjent fra Ferocity. Smaksprøve: Blind Disciple.


02.03.14

LYCUS - TEMPEST (09.07.14)

Lycus - Tempest Godkjent

Tempest er debutten fra den amerikanske kvartetten Lycus. Bandet spiller death/doom, ofte med funeralsk tempo, men med lett progressive takter og stadige endringer. De holder seg hele tiden innenfor rammene, men presser likevel inn mye variasjon. Skivas to første låter er på rundt 10 minutter hver. I tredje og siste låt, på rundt 20 minutter (Hvor de siste 7,5 minutter kun består av develende toner som nekter å dø ut) finner man det eneste hurtige partiet, som også blir temmelig intenst før det roes ned igjen. På første og siste låt har Lycus også tatt i bruk autentisk fele, som jo er et utmerket virkemiddel i denne formen for metall. Det er growl som gjelder hele veien, men det er flere steder på skiva lagt inn kledelig klangfylt koring. Skiva føles tidvis moderne og amerikansk, samtidig som det er mye britisk death/doom å spore her. Jeg synes Tempest er fornøyelig, men Lycus kunne spart seg de siste 7 minuttene.
Stream tilgjengelig: Tempest på bandcamp.


02.03.13

WACHENFELDT - COLOPHON (EP 30.05.13)

Wachenfeldt - Colophon Godkjent

Wachenfeldt består av fire sør/øst-svensker, skjønt kun tre av dem var med da denne ble spillt inn. Dette er guttas dubutt, en 6-spors EP på drøye halvtimen, hvor to fungerer som intro og outro. Det betyr at de fire reelle låtene har et snitt på litt over 6 minutter. Hovedfundamentet her er dødsmetall men den er langt fra generisk i så måte. En progressiv ånd henger tungt over verket, og vi serveres alt fra moderne, nesten core-isk tilnærminger, via old school svensk elementer, som Entombed og At The Gates til både svart, symfonisk og folkbasert metall. Ingen elementer prioriteres eller konkurrerer. Her blandes alt i en kompromisløs fusjon kalt Wachenfeldt. Originalt og imponerende. Hør selv!


02.03.14

AUTARCIE - GROUPUSCULE (30.04.13)

Autarcie - Groupuscule Underkjent

Autarcie er en fransk duo som spiller nokså tradisjonell fransk black metal. Altså smått necrotisk sortmetall med melankolsk preg samt psykotiske og mildt kaotiske elementer og preg. Produksjonen er temmeligg rå, og det høres iblant ut som om skiva er trykt på vinyl, kopiert over på en slitt kassett, innspilt via kabel fra kassettspiller PC i 96kbpt mp3-format, og brent på CD. Arven etter den franske LLN (Les Legiones Noire) og Peste Noire er tydelig. Alt dette skaper en sjarm som ikke er direkte original lengre, men som i et globalt perspektiv fortsatt er uvanlig. Da gjenstår det viktigste. Låtmaterialet. Brorparten av låtene er over 7 minutter lange, og tidvis repeteres riff unødvendig lenge. Riff og melodilinjer bringer lite nytt til bords. Noen sampler her og der fungerer som krydder, men det klarer ikke å lappe over at selve låtene mangler de nødvendige ideer for å gjøre dette spennende.
Her kan du høre: Dans les bas-fonds.


23.02.14

BLÅHØ - THROUGH SINISTER NIGHTFALL (25.01.13)

Blåhø - Through Sinister Nightfall Godkjent

Denne gullklumpen oppdaget jeg for lenge siden, men av en eller annen merkelig grunn falt den ut av systemet og ble glemt før jeg fikk hørt den. Bedre sent ann aldri, for denne fortjener såvisst oppmerksomhet. De to hovedmennene (slik jeg tolker det), kommer fra ei bygd noen mil fra Ålesund. Både Anders Leine og Disme spiller gitar. Med seg har de Nordvang og Grim fra Quadrivium m.m. på henholdsvis bass og vokal. Trommene er delt mellom Uruz (Urgehal, So Much for Nothing, Den Saakaldte, In Lingua Mortua m.m.) som måtte gi seg på grunn av tidsklemma, og Vargon (Celebratum, Cor Scorpii m.m.). Mange erfarne musikere med andre ord. Heldigvis mestrer Blåhø å leve opp til de forventninger slike navn kan gi. Musikken består av sort metall med mer enn et hint av sognametall. Spesielt i tittellåten, og Slagmarken Norge er dette tydelig. Bandet inkorporerer også et mildt orkestralsk preg, med elementer som strykere og spor av det jeg ynder å kalle pling-plong-metall (tenk keyboard-bruken i band som Limbonic Art og Obsidian Gate). Her er også cleanvokal-partier fullt på høyde med Ics Vortex, noe spesielt Eternal Dreams er et godt eksempel på.
Blåhø debuterte altså for over et år siden, med en skive bestående av hardtslående og mektig black metal med smak av skog, fjell og fjorder. Absolutt anbefalt! Jeg gleder meg allerede til fortsettelsen.
Ettersom jeg applauderer alle band som har en ordentlig hjemmeside, og siden bandet har lagt til kommentarer til alle videoene, kan du gå til video-siden på blaahoe.com.


23.02.14

LIGHTNING SWORDS OF DEATH - BAPHOMETIC CHAOSIUM (22.01.13)

Lightning Swords of Death - Baphometic Chaosium Godkjent

Det er to uker siden sist hadde tid til å forsøke å komme et steg videre på denne listen. Denne forsinkelsen markeres ytterligere ved at denne skiva kom ut for 13 måneder siden. Jeg kom over den for ikke så lenge siden, og må innrømme at listen over skiver fra fra i fjor jeg har planer om å presentere ikke minker, men vokser.
Lightning Swords Of Death kommer fra LA, USA, og spiller svartmetall med et preg av både fransk og såkalt cascadian black metal. Jeg får spesielt noen vibber av Deaathspell Omega her. Mer i det stemningsmessige enn i det mer tekniske, som struktur og spillestil. Dette er bandets tredje fullengder, og den første jeg har gleden av å høre. Som allerede antydet er dette mørkt og inntenst. To gitarister gir muligheten til å lage litt creepy effekter bak hovedriffene. Bandet lykkes i å skape en følelse av å bevitne en obskønt rituell seanse. Bokstavene brukt i teksten på videoen under matcher de Denial of God brukte på sin første skive. Jeg er ikke sikker på hvilket (fiktivt?) språk disse er hentet fra, noe som selvfølgelig ergrer meg. Musikken har jeg derimot sansen for.
Se videoen til Baphometic Chaosium".


08.02.14

SORTS - PRODUCT OF DECADENCE (April 2013)

Sorts - Product of Decadence Godkjent

Sorts er et prosjekt med medlemmer fra den svartmetallscenen i Estonia. Personlig har jeg ikke vært borti dette bande før, og jeg har nada kjennskap til estonisk metall. Jeg skal derfor ikke gå i detalj på medlemmer og deres "moderband". Jeg siterer heller fra disse Nightonians, som de kaller seg: «“Product Of Decadence" er det mørke, fukte, romslige, men allikevel klaustrofobiske rommet, hvor den ubehagelige følelsen du av og til sanser er konstant nærværende». Det beskriver gjerne ikke Sorts mer enn andre svartmetall-band, men det sier noe om intensjonen. (Og jeg likte beskrivelsen). Dette er første fullengder fra konstallasjonen, og jeg liker det jeg hører. Musikken er ikke fullt så uhyggelig som bandets beskrivelse indikerer, men den har en viss stemning, om. Samtidig har musikken et black'n'roll-isk driv som setter rockefoten igang. Her og der finnes små drypp av elementer fra andre sjangerer, noe som bidrar til egenarten jeg føler dette prosjektet har. Jeg håper de fortsetter dette sammarbeidet.
Hør Medley-Teaseren til Product Of Decadence.


06.02.14

THROES OF IRE - ABERRATION OF FATE (31.10.13)

Throes of Ire - Aberration of Fate Middelmådig

Navnet til denne amerikanske duoen betyr noe sånt som "painful struggle of fury", eller "raseriets smertefulle kamp". Det høres også ut som om de lider, da musikken er Doom i mange fasonger. Selv kaller de stilen sin Horror Doom, noe som passer til lyrikken, som dreier seg om uhyggelige myter, legender og fiksjonell skrekk og gru. Dette konseptet gjelder ikke bare denne skiva, som er deres debutt, men for bandet i sin helhet. Musikalsk veksler det mellom tung, treg doom og hardere, kjappere death/doom. Musikken er ikke uhyre spennende, men den er ganske så ålreit å høre på. Har man tekstene tilgjengelig i tillegg vil nok det skape litt mer stemning, som i videoen til The Fog And The River , som dreier seg om gode gamle Jack med skalpellen. En av karene i bandet står for alt det musikalske, og jeg mistenker at det er mye programmering inne i bildet. Den andre karen står for det vokale, som er en anelse anstrengt, men ikke så mye at det ødelegger inntrykket. Spennende konsept. (Får meg til å tenke litt på den siste skiva til til The Vision Bleak). Helt OK debutt. Skiva kan høres og lastes ned for fritt valgt sum på bandcamp. Personlig umiddelbar favoritt er The Dire Wraiths. Er du nysgjerrig på oppfølgeren? Den har jeg sjekket her.


03.02.14

TRUE - SYMPTOMS (14.06.13)

True - Symptoms Godkjent

True er et kroatisk band som har vært aktive i 10 år, og gitt ut én tidligere skive i 2010. Bandet spiller en form for death metal som tar seg tid til gode melodier, greie stemninger og overganger. Noen ganger er ikke doomen langt unna, og andre steder lefles det med moderate progressive tilsnitt. Noe av det som er med på å skape en litt særegen stil, er bruken av tamburin, en form for lutt med utstrakt bruk i Mellom-Europa. Her benyttes den ikke konstant, men den setter mye farge på Symptomt. Dette skaper også et folk'isk preg på skiva. Bandet kaller seg crust/death metal. Jeg har ikke peiling på crust, men innbilte meg at det var mer skittent, agressivt og rølpete. Dette er i så fall ikke mye crust i mine øyne. Det er derimot en nokså rolig, behagelig, koselig og sympatisk skive, som jeg gjerne hører igjen. Hisstorien bak det noe spesielle coveret kjenner jeg desverre ikke.
Hør gjerne Your Darkness.


02.02.14

HORNA - ASKEL LÄHEMPÄNÄ SAATANAA (08.03.13)

Horna - Askel Lähempänä Saatanaa Middelmådig

Finske Horna er ikke et band jeg har hørt veldig mye på, men noen skiver har jeg da fått med meg. Dette er åttende fullengder siden '98, og det gikk hele 4,5 år mellom denne og forgjengeren. Ventetiden kan vel knapt sies å ha blitt brukt veldig kreativt. Her spilles klassisk, kald og smånecro svartmetall etter oppskriften. Det gir helt klart 90-talls-vibber, slik ekte, true suomen musta metalli (finsk svart metall) skal gjøre. Samtidig er det lenge siden nye "90-talls-skiver" begynte å få ett påtatt hørt-det-før inntrykk, som gjør det vanskelig å sette pris på de skivene som ikke virkelig har et sterkt og individuelt preg. Denne er nokså tøff den, selv om alle låtenegår over samme lesta, og trommingen blir litt stakato. Vi har selvfølgelig hørt det mye bedre mange ganger før. VX-symbolet oppe til høyre indikerer at dette er en ålreit skive som jeg herved legger bak meg.
Sjekk for all del ut intro + første låt, Alku + Askel lähempänä Saatanaa.


29.01.14

CALADAN BROOD - ECHOES OF BATTLE (15.02.13)

Caladan Brood - Echoes of Battle Godkjent

Denne kom ut for et knapt år siden, og jeg oppdaget det gjennom flerfoldige best-of-2013-lister. Det er mye å gripe tak i her, i dobbel betydning. For det første er skiva i overkant av 70 minutter lang, og for det andre består den av mange bestanddeler. Kort fortalt er det en episk og atmosfærisk metall-skive med sterkt middelalder-preg. Det nærmeste vi kommer tradisjonell båssetting blir vel egentlig viking-metall. Noen vil kalle dette atmosfærisk black metal, men dette er veldig langt fra tradisjonell svartmetall, og har heller ikke særlige likheter med atmosfæriske sådan. Den nærmeste preferansen jeg kan tenke meg er Falkenbach... i et samarbeid med Rondellus, med gjestemusikere fra Harptallica. (Ta gjerne et nettsøk). Det meste er forholdsvis rolig, men det trøkker litt til i blant, og variasjonen holder interessen ved like. Her finns fløyter, kor, harper, tamburin, tostemt allsangs-cleanvokal, gitarsoloer med mer. Det skal sies at mange av instrumentene er programmerte eller synt-baserte, men det tilgir jeg glatt når resultatet er såpass vellykket. Dette er første livstegn fra to ukjente amerikanere, og jeg håper de kommer opp med mer.
Sett av en drøy time til Echoes of Battle.